Skoleskogen

Oppgaver

Søk etter oppgaver tilpasset klassetrinn, årstid eller tema!

Nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrev: e-postadresse:

Atomkraft




Tyske vitenskapsmenn oppdaget i 1938 at når man bombarderer uranatomer med nøytroner vil en viss andel av uranatomene bli spaltet i to, og man kunne frigi energien i dem. Når uranatomer spaltes frigis enda flere nøytroner, som igjen spalter andre uranatomer. Slik får man en kjedereaksjon av atomspaltinger, som til sammen frigjør veldige mengder energi.


I atombomben blir dette en eksplosjon, i et atomkraftverk foregår reaksjonen under kontroll. Varmen som oppstår brukes til å drive en generator, som lager elektrisk energi.

Kjedereaksjonen etterlater seg også store mengder radioaktive spaltingsprodukter. Den største faren ved bruk av atomkraft er at disse frigjøres og slipper ut i naturen. Det kan skje ved at reaktorkjernen blir overopphetet og helt eller delvis smelter ned, slik som i Tsjernobyl i 1986.

Foreløpig har ingen klart å finne et lagringssted som kan oppbevare brenselet sikkert. Verdens atomavfall hoper seg derfor opp.

Utbredelse
I september 1997 var det 434 atomkraftverk, fordelt på 32 land, i verden. USA topper med 106 kjernekraftverk. India og Sør-Korea er de landene som satser sterkest på bygging av nye anlegg. I 1997 hadde hver av dem seks nye atomkraftverk under bygging. Atomkraften dekker i dag ca. 18 prosent av den globale el-kraftproduksjonen. Mest avhengig av kjernekraft er Litauen og Frankrike, der den står for rundt 80 prosent av strømproduksjonen. I Norge klarte miljøbevegelsen på 70-tallet å stoppe den planlagte satsingen på atomkraft. Vi har et kjernekraftverk i Halden, og et på Kjeller ved Lillestrøm. Begge er forskingsreaktorer

Linker:

http://www.energiveven.no/atomenergi.htmlMer informasjon om atomkraft

 

Tilbake