Skoleskogen

Oppgaver

Søk etter oppgaver tilpasset klassetrinn, årstid eller tema!

Nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrev: e-postadresse:

Historien om skogens grønne gull




Skogen har til alle tider vært en viktig ressurs for landet vårt. Etter hvert som vi lærte oss nye og mer effektive måter å utnytte denne ressursen på, vokste det fram en hel industri. Sagbrukene og trelasthandelen ga økonomisk vekst, og var med på å gjøre Norge til et industrisamfunn.


I Norge har tømmer og trelast vært handelsvare helt siden 1200-tallet. Da startet handelen med land i Europa som fremdeles er våre kunder: bl. a. Frankrike, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Det var ubehandlet rundtømmer som ble eksportert den gangen. Etter hvert begynte man å kløyve stokkene, men det var tungvint. Stokken måtte sprenges i stykker med øks og trekiler, og det ble bare to planker av hver stokk.

Oppgangssaga ga økonomisk vekst
En viktig nyvinning var oppgangssaga eller vassaga som kom på begynnelsen av 1500-tallet. Hver stokk ble nå splittet i flere bord, slik at man kunne produsere mye mer. Samtidig ble det større etterspørsel etter trelast. I begynnelsen gikk mye til Nederland, som trengte planker og bord til hus, diker og skipsbygging. Senere ble England vår viktigste kunde. De ville ha tre til hus, skip og forstøtninger i kullgruvene.

Framveksten av sagbruk og trelasthandel utgjorde en viktig del av Norges økonomiske vekst som begynte på 1500-tallet. Trelast ble Norges viktigste eksportnæring. Skogene langs kysten ble uthogd, og hogsten ble flyttet til innlandet. Fløting og kjøring med hest fikk tømmeret til utskipingshavner ved kysten.

Sagbruksprivilegiene
Det ble kamp om inntektene fra denne eksporten. Borgerskapet i byene ønsket kontroll med all handel. De fikk innført privilegier for å sikre seg enerett til trelasthandelen. På landet skulle all ”bynæring” være forbudt. Etter 1688 måtte hver sag som produserte for eksport, ha kongelig privilegium. Sagbruksprivilegiene ga noen hundre sager enerett til eksport, og det ble fastsatt hvor mye de hadde lov å skjære pr. år. Andre sager ble lagt ned, eller fikk bare lov til å skjære det som trengtes i bygda.

Trelastgrossererne ble rike
Siste del av 1700-tallet var preget av store kriger i Europa. De krigførende land hadde et stort behov for varer, og nøytrale land som Danmark/Norge kunne selge varer til gode priser. Tømmersalget gikk til værs. Selv om skogbøndene tjente bra, gikk det meste av prisstigningen i lomma på trelastgrossererne. De bygde seg flotte bygårder og store landsteder. Skipsfart ble en viktig næringsvei, og små skipsbyggerier grodde opp langs hele Sørlandskysten.

Nedgang i eksporten
Etter Napoelonskrigen (1792-1814) ble det harde tider. Engelskmennene hadde lite å kjøpe for, og trelasteksporten kom ikke skikkelig i gang igjen. Enda verre var det at England begynte å importere trelast fra Canada. Tross store transportkostnader var det rimeligere, fordi de slapp med lavere toll. Dette førte til krise i norsk trelasteksport. Først i 1842 satte England ned tollen på norsk trelast.

Gamle privilegier forsvinner
I løpet av 1840- og 50-årene ble en rekke gamle privilegier avskaffet. Bøndene hadde nå rykket inn på Stortinget, og det var ikke lenger bare borgere og embetsmenn som styrte. Stortinget opphevet sagbruksprivilegiene fra 1. januar 1860. Nå kunne hvem som helst ha rett til å drive sagbruk. Dette førte til mer konkurranse og lavere priser.

Den industrielle revolusjonen
Samtidig kom også dampsaga i bruk. Dampsager var bedre og mer effektive. I 1860-årene ble det anlagt mange nye dampsager og høvlerier. Med den industrielle revolusjonen kom også tremasse- og celluloseindustrien. Dette førte til store forandringer. Rundt utløpet av Glomma ble folketallet fordoblet fra 1860 til 1875. Det samme skjedde ved andre elvemunninger på Østlandet, i Trøndelag, Namdalen og på Helgeland.

Seilskutene ga nye inntekter
Trelastindustrien tjente mye på skipsbygging. Den norske handelsflåten ble seksdoblet fra 1850 til 1890, og de mange små skipsverftene langs Sørlandskysten hadde gode tider. Den største seilskutebyen var Arendal. Men norske skip var ikke kjent for kvalitet. De beskrives som korte, stygge og breie holker som lastet mye men seilte dårlig. Forlisprosenten var svært høy. På slutten av 1800-tallet overtok dampskipene, og seilskutene ble historie.

1900-tallet

Linker:


article.asp?Data_ID_Article=113&Data_ID_Channel=2Treindustri
article.asp?Data_ID_Article=47&Data_ID_Channel=2Tømmerfløting

 

Tilbake