Skoleskogen

Oppgaver

Søk etter oppgaver tilpasset klassetrinn, årstid eller tema!

Nyhetsbrev

Abonner på nyhetsbrev: e-postadresse:

Skogsdrift før og nå





Øksa var hogstredskapen i skogen de fleste steder i landet fram til århundreskiftet.

I første halvdel av 1900-tallet kom svansen (handsaga). Den ble brukt til å felle treet med, og var et stort framskritt.

Bogesaga ble brukt til å kappe treet.

Barkespaden ble brukt til å ta av barken. Tømmeret ble barket i skogen av hensyn til fløtinga. Barket tømmer fløt lettere enn ubarket.

På femti- og sekstitallet nådde mekaniseringa ut i skogen. Motorsaga ble mer og mer vanlig, og en traktor var snart å finne på de fleste gardsbruk. Motorsaga ble stadig lettere og billigere, slik at den ble lønnsom å bruke til både felling, kvisting og kapping.

Tidligere var hesten nyttig for å transportere tømmeret fram til fløtingselv eller bilveg. (Transport av tømmer ute i terrenget kalles lunning.) Etter hvert som det ble bygd skogsbilveger, overtok traktorer med belte og slede. Traktorene ble utstyrt med belter, vinsj og firehjulstrekk. Samtidig ble den tradisjonelle fløtinga erstattet av lastebil.

Utbygging av skogsbilveier har vært gitt offentlig støtte fra 1936/37. Men det var først på 1960-tallet at det ble fart i utbygginga. Dette har hatt stor betydning for mekaniseringa av skogbruket.

I dag utføres mye av hogsten med hogstmaskiner, og antall skogsarbeidere som bruker motorsag har gått sterkt tilbake. I 2003 ble 85 % av hogsten utført med hogstmaskin. I Hedmark ble 96 % hogd med hogstmaskin, i Møre og Romsdal bare 23 %. Over 60 % av tømmeret blir fraktet ut av skogen på lassbærer.

Også andelen av skogeiere som hogger og driver i egen skog, har blitt mye mindre. Profesjonelle entreprenører overtar mer og mer.I 2003 stod entreprenører for 88 % av hogsten, ifølge tall fra Landbruksundersøkelsen 2004 (ssb).

 

Tilbake